Ulike sider ved redaksjonelle og sosiale mediers makt i Norge

I denne artikkelen skal vi drøfte makten til redaksjonelle og sosiale medier i Norge, og undersøke forskjellige aspekter ved disse mediene. Vi vil se nærmere på hvordan de påvirker hverandre, deres rolle i samfunnet og deres innflytelse på informasjonsflyten. De tre nevnte kildene vil danne grunnlaget for vår drøftelse.

av Trygve Eikland (med assistanse fra Chat GPT)

Ifølge Stortinget.no er grensen mellom redaksjonelle og sosiale medier flytende [1]. Det er vanlig for redaksjonelle medier å skrive saker basert på innhold fra sosiale medier, spesielt når det har fått mye oppmerksomhet. Dette kan være Facebook- eller Instagram-innlegg som har generert mange reaksjoner. Dette viser at sosiale medier har en betydelig innvirkning på redaksjonelle medier, da de bruker innholdet som genereres i sosiale medier som en kilde til nyheter og informasjon.

På den annen side tilbyr sosiale medier en plattform for enkeltpersoner og organisasjoner til å skape og dele innhold, samt delta i sosiale nettverk [3]. Facebook er det mest populære sosiale mediet både i Norge og internasjonalt, men det er også andre populære plattformer som Twitter, Instagram, YouTube, Snapchat og TikTok. Disse sosiale mediene har blitt en viktig kanal for meningsutveksling, informasjonsdeling og engasjement.

Makten til redaksjonelle medier kan ikke undervurderes. Tradisjonelle medier som aviser, TV- og radiostasjoner har lenge hatt en betydelig rolle som portvoktere av informasjon. De fungerer som et filter for nyheter og har makt til å påvirke den offentlige opinionen gjennom sin redaksjonelle agenda og valg av saker. De redaksjonelle mediene har ansvar for å levere pålitelige og nøyaktige nyheter til publikum.

På den annen side har sosiale medier gitt en plattform for alle til å delta i offentlige samtaler og uttrykke sine meninger uten å være avhengig av tradisjonelle medier. Dette har ført til en økning i mangfoldet av stemmer som blir hørt i det offentlige rommet. Sosiale medier har gitt en mulighet for grasrotaktivisme, organisering av kampanjer og mobilisering av massene for ulike saker. Det har også gitt en plattform for deling av alternative synspunkter og nyhetskilder som kanskje ikke får like mye oppmerksomhet i tradisjonelle medier.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at sosiale medier også har sine begrensninger. Det er kjent at falske nyheter og desinformasjon kan spre seg raskt gjennom sosiale medieplattformer. Dette kan påvirke offentlige meninger og skape forvirring og uenighet. Derfor er det viktig å være kritisk til informasjonen som deles gjennom sosiale medier og være bevisst på kilden til informasjonen.

For å oppsummere drøftelsen, kan det konkluderes med at både redaksjonelle og sosiale medier har betydelig makt og innflytelse i Norge. Redaksjonelle medier fungerer som portvoktere av informasjon og har en stor påvirkning på den offentlige opinionen. Sosiale medier gir derimot en plattform for enkeltpersoner og organisasjoner til å uttrykke seg, dele innhold og engasjere seg i offentlige samtaler. Mens sosiale medier har bidratt til mangfold og inkludering av stemmer, har de også introdusert utfordringer knyttet til falske nyheter og desinformasjon.

Det er viktig å være bevisst på både fordelene og begrensningene ved både redaksjonelle og sosiale medier. Å utvikle kritisk tenkning og mediakompetanse er nødvendig for å navigere i den komplekse medielandskapet vi står overfor i dag. Ved å forstå den dynamiske samspillet mellom redaksjonelle og sosiale medier, kan vi bedre forstå informasjonsflyten og de ulike sidene ved makten som disse mediene har i samfunnet vårt.

Referanser: [1] "Bruk mediene", Stortinget.no. Tilgjengelig på: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stortinget-undervisning/videregaende-skole/deltakelse-og-pavirkning/Bruk-mediene/ [2] "Etiske dilemmaer i sosiale medier - og hvordan navigere dem", BI.no. Tilgjengelig på: https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2020/07/etiske-dilemmaer-i-sosiale-medier--og-hvordan-navigere-dem/ [3] "Sosiale medier", Store norske leksikon. Tilgjengelig på: https://snl.no/sosiale_medier